Vegard – en gla’mann

PORTRETTET: – Jeg er glad i å ha mange baller i luften, svarer sjelden nei og har ofte lyst til å gjøre det meste. En rolig person er jeg nok ikke.

Vegard Sørlie Tennfjord (25) smiler godt og bredt når han skal beskrive seg selv som person.

– He he. Men jeg kan slappe av og ha det rolig rundt meg som da jeg er sammen med familien eller kjæresten Hege. De er viktige for meg.

Strekspilleren innrømmer at det til tider blir rimelig hektisk hverdager med «arbeidsplass» på Oslo Met mellom åtte og fire, hvor han skriver en masteroppgave om konstruksjonsteknikk – for deretter å ta seg til Nadderud Arena og trening mellom 17.30-19.00 pluss kamper i helgene.

– Likevel er jeg et ja-menneske som ofte har lyst å gjøre det meste og svarer derfor sjelden nei til venner. Tidligere trente jeg også et yngre håndballag, men det måtte jeg si fra meg.

Portrettet fortsetter under bildet.

Hardt arbeid

Hjemme på Skøyen lærte Vegard sin håndball-ABC i Bygdøy Monolitten IL. Kameratgjengen digget håndball, så også Vegard. Da Monolitt-guttene var 14 år gamle, ble laget slått sammen med jevnaldrende i Haslum.

– Jeg husker treningene ble mye mer seriøse. Med ett ble håndballen også mer seriøst for meg og vennegjengen. Da var jeg ikke i tvil lenger. Håndball ble viktig for meg. Jeg så opp til mange av de daværende Haslum-spillerne som spilte i eliteserien, forteller Vegard som også hadde håndball på videregående som elev ved NTG.

– Jeg tenkte at jeg får satse så lenge det bærer. Det året jeg kom opp i A-stallen, hadde Haslum to fantastiske strekspillere i Einar Sand Koren og Besard Hakaj. Da de ga seg, hentet klubben inn nye gode strekspillere til neste sesong. Slik ble det gjort tre år på rad. Eller for å si det på en annen måte – jeg gikk tre år i lære som strekspiller. For min del var det på treningene jeg måtte vise meg frem.

– Når det er sagt, er alltid laget det viktigste i mitt hode. I dag er jeg glad for de tre årene jeg var læregutt. Jeg føler at jeg har vokst enormt på det samtidig som det har gitt meg selvtillit. Tålmodighet har vært viktig. Men jeg ser også at hardt arbeid har betalt seg over tid i form av ett eller annet. Det er ikke minst viktig for dagens mange unge håndballspillere.

Full støtte

På hjemmebane får Vegard full støtte av samboer Hege, selv om han innrømmer at han svarer litt for ofte ja til kompiser på hennes bekostning.

– Ja, men heldigvis støtter hun meg fullt opp. Derfor føles det ofte litt kjipt å si ja til kompiser noen ganger, innrømmer Vegard.

– Hege spiller ikke håndball selv, men hun kommer likevel med innspill og synspunkter og er veldig engasjert, enten vi ser kamper på TV sammen, som under EM nylig, eller hun er på Haslum-kamper. Fint at hun har meninger, forteller Vegard.

Portrettet fortsetter under bildet.

Av døgnets 24 timer er det naturlig nok masteroppgaven som får flest av hans timer. Den skal være ferdig til sommeren.

– Jeg gleder meg til å bli ferdig. Det går med mye tid og energi for å kunne levere et godt produkt. Jeg synes det er viktig å ha noe å falle tilbake på etter håndballen, sier 25-åringen som også har sansen for «rare og snåle» ting og «å lære og forstå» og «er ikke typen som gjør noe halvveis», som han uttrykker seg.

– Ellers er jeg en helt normal type, humrer strekspilleren og mastergradstudenten og kjæresten til Hege og personen Vegard Sørlie Tennfjord.

7 raske om Vegard:

Drivkraften: – I bunn og grunn driver jeg på med det som er moro. Hvis jeg ikke hadde det gøy på banen, ja da hadde jeg ikke spilt håndball. Og ikke minst – jeg vil se progresjon som lag og se hva det kan føre til på sikt.

Energi: – Glede og engasjement, være sammen med gjengen som er blitt gode venner og se gode resultater.

Hobby: – Kanskje mer som interesse enn hobby – film, teater og musikk. Jeg hører på opera da vi har en operasanger i familien. Selv synger jeg ikke i dusjen engang. Og jeg har en virkelig stor interesse for sport generelt.

Musikk: – All slags musikk egentlig. Jeg er litt sånn humørtype innenfor pop til funk, dog uten den hardeste rocken, men gjerne også jazz og soul. Blant band er Coldplay nummer en.

Mat: – Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er god til å lage mat. Det blir nok ikke de største rettene da jeg kommer sent hjem etter trening på hverdagene. Men jeg får det til og spiser sunt. Håper at Hege synes jeg er bra til det. Men jeg må innrømme at hjemmelaget pizza, enten av foreldre eller besteforeldre, er deilig.

Ferie: – Norgesferie. Eller til Heges familie i Trondheim. Eller på familiehytta på Sætre, der hvor bestefar vokste opp. Alltid gøy med ferie.

Drømmen: – Hmmm, det er vanskelig. Kanskje spille i utlandet og for Norge, skjønt toget har nok allerede begynt å tute fra perrongen. Men det å stå opp, ha det moro og føle at jeg utvikler meg hver dag og får også testet meg, ja det er perfekt for meg. Og så drømmer jeg om barn og familie. Det skal jeg få til.

5 kjente om Vegard:

Sander Øverjordet: – Vegard, også kalt «Vegy Jackson», er en fantastisk fyr som alltid har en liten vits på lur. Han er omtenksom og setter alltid andre før seg selv. Rn god kamerat tvers igjennom.

Viktor Glatthard: – En stor mann med et stort hjerte. Han bryr seg virkelig om dem rundt seg og det han driver med. Fantastisk lagkamerat og en flink strekspiller og en riktig god venn utenfor banen. Jeg misunner skjegget hans.

Jostein Epland: – Vegard, med lagets klart beste skjegg, er dedikert og hardtarbeidende i alt han gjør. Dette kommer tydelig frem i jobben han gjør og har gjort for Haslum i en årrekke. Han er også en svært god samtalepartner som bryr seg om alle rundt seg.

Dominic Grimstad: – En god man som man vet at man kan stole på. Tar vare på alle de rundt seg og vil det beste for dem. Han er seriøs med det han driver med, samtidig som humoren og smilet sitter løst.

Felix Abrahamsen Lunde: – Vegard er en ordentlig kjernekar. Han sprer humør og glede på og utenfor banen. Han bryr seg om alle rundt seg og klubben.