Lagkapteinen takker av
Når sluttstrek settes for sesongen, setter også kantbauta og lagkaptein Stian Brevik (29) sluttstrek for en imponerende og innholdsrik håndballkarriere
Stian Brevik kom til Haslum i 2017. Per i dag står kantspilleren bokført med 119 offisielle kamper. Og nylig passerte han (litt under radaren) imponerende 500 mål for Bærums-laget. Karrieren inneholder også spill i både i tysk (TV Emsdetten) og dansk (Århus Handball) liga samt A-landskamper for Norge.
– Men du er fortsatt en ung mann?
– Ja, det kommer an på øynene som ser, smiler han og fortsetter: – Det er flere grunner til denne beslutningen. En av dem er at jeg ønsker å tilbringe mer tid hjemme og bidra mer sammen med sønnen Villas (2) og kona Kristiane. En annen grunn er at jeg føler meg ferdig med håndball.
Da Stian kom til Haslum for fem sesonger etter tre år i utlandet, var han egentlig inne på tanken med å gi seg.
– Men jeg likte det fine miljøet i klubben. Dessuten var det viktig for meg å ha det gøy – og det har jeg hatt i alle årene mine i Haslum. De siste årene har jeg imidlertid hatt hundre prosent jobb, stiftet familie og trent og spilt håndball. Jeg føler at jeg nå ikke strekker til på alle stedene, og at det har blitt litt for mye. Jeg har vært heldig som har fått lov til å dyrke hobbyen min. Ja, jeg har følt meg veldig privilegert, forteller 29-åringen som ikke gjør noe nummer av sine 508 mål (totalt så langt) i Haslum-drakten.
– Det har jeg ikke tenkt på, men moro.
FULLFØRE SESONGEN
Stian vet hva som venter lagkapteinen og resten av laget på søndag – lag nummer seks på tabellen, ØIF Arendal borte i Sør Amfi, i nest siste serierunde.
– Vanskelig. Vi har satt oss selv i kinkig situasjon. Men vi har opp gjennom årene hatt gode opplevelser med Arendal borte – så alt er mulig. Vi er nødt til å ha to gode prestasjoner i de to siste serierundene. Først Arendal borte, deretter Runar hjemme.
– Vi er underdogs mot Arendal og kan spille helt uten press. Vi er nødt å spille på det vi er gode på. Jeg skal fullføre sesongen med kvalikkamper. Jeg gir meg ikke før det sier stopp.
X-FAKTOR
Tilbake til den kommende håndballpensjonisten. Når han blir bedt om å se tilbake på sin imponerende karriere og trekke frem en kamp eller en hendelse, svarer han:
– Jeg er utrolig glad for de bekjentskapene jeg har fått i klubben – med spillere, trenere, lagledere, frivillige og øvrige håndballfamilier samt praten med gutta. Alt dette har drevet meg som håndballspiller.
– Men, legger håndballsporten gentleman til: – Du skal ikke se helt bort ifra at jeg dukker opp i en håndballarena – for å prate litt med gutta. Og kanskje begynner Villas med håndball en dag. Noen trener blir jeg ikke. Det har jeg ikke tålmodighet til.
– En ting, Stian, klarer du plutselig å gå fra fem/seks treninger i uken til null?
– He, he. Det er x-faktoren. Jeg er blitt avhengig av å trene. Jeg sysler allerede med squash, fotball, sykling og golf – og kanskje blir det et medlemskap på et treningssenter også.
Men først skal Stian skyte Haslum til kvalikspill. Avkast i Sør Amfi er søndag klokken 18.00.