KOMMENTAR av Eirik Oskarsen, markedssjef i Haslum Håndball

I går fikk vi oppleve litt av en berg-og-dalbane-kamp sammen. Nok en gang, er kanskje greit å presisere. Vi har hatt mange av dem de seneste sesongene – og enda flere tidligere år.

Spesielt godt husker jeg den kampen i Nadderud Arena våren 2018 hvor Haslum lå bak med 11 på det meste mot Halden. Det var helt krise (unnskyld uttrykket) de første 30. Det er første gang jeg har sett at folk har forlatt vår hjemmebane i pausen (og forhåpentligvis siste – uansett).

Så tar Sten timeout. Det er kun noen få sekunder igjen på klokka.

Sander mottar ballen på rundt 10-12 meter (husker ikke nøyaktig), banker ballen knallhardt i krysset bak HTH-målvakt Rasmus Bech og Haslum har sikret seg uavgjort!

Selv om det ikke er uavgjort vi lever for, så lever vi for slike spesielle øyeblikk. Sånne helt spesielle øyeblikk. Som da Simen Schønningsen i cupfinalen i 2016 kom fra intet og banket inn mål på mål og, sammen med Trond Tjemsland, senket Elverum og innkasserte NM-gullet. Schønningsen hadde slitt med å finne formen tidligere i sesongen og planen til Elverum var klar; det var Schønningsen som skulle skyte hos Haslum.

Eller – ta kvalikkampene forrige sesong: Det så lenge ut til at Nøtterøy skulle ta det første stikket i den første kvalikkampen, men et entusiastisk hjemmepublikum, trenere og spillere ville det annerledes, kriget til seg ekstraomganger og avgjorde i regelrett siste sekund av ekstraomgang 4!

Jeg må innrømme at store deler av den kampen enten:

  1. Satt jeg med nervene i høyspenn på kontoret i Nadderud Arena. Prøvde å følge med på HåndballTV-sendingen, men det ga jeg fort opp.

    eller
  2. Gikk rundt hele hallen, flere ganger, hele tiden. Prøvde å tenke på noe annet, samtidig som jeg så på kamp. Ropte ut gloser, som ikke egner seg på trykk, mot både dommere, egne spillere eller gjerne motspillere

Vi er inne i en spesiell tid nå. Ingenting er som normalt og alt er unormalt. I Haslum har vi dessverre måtte permittere hele spillerstallen, alle trenere og hele støtteapparatet. Det er tungt, men det var nødvendig.

Vi er – som alle – avhengige av penger for å gå rundt. Likviditeten er ikke den beste, men i løpet av helgen ble den rørende mye bedre.

Fredag satt jeg hjemme i stua og så på ei nyhetssending om koronaen som sprer seg som ild i tørt gress i hele landet (med unntak (nesten) av Bodø – da, kun noen få tilfeller!).

Plutselig datt idéen ned – som koronaen sprer seg. Tidligere på dagen slapp vi nyheten om at Haslum skal spille europacup neste sesong.

Tanken om å dra opp en gammel klassiker fra arkivet ble født og vipps, så var de første billettene solgt. I løpet av lørdag eskalerte det og søndag formiddag hadde vi solgt billetter for over 30.000 kroner.

Det fortsatte og i løpet av kampen ble det omsatt for flere tusen i den virtuelle kiosken i appen vår. Til og med billetter ble solgt etter kampslutt!

Vi er dypt takknemlige for alle dere som så kampen med oss, for det var overraskende mange! Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs med tanke på hvor mange, men man kan vel si at det ble en hit med i snitt 110 seere på Facebook-live en søndag kveld.

Tusen takk til de av dere som ga av egen lommebok til oss. Vi er overhodet ikke i mål, men vi tok sammen et langt steg på veien for å sikre fremtidig drift.

For da får vi oppleve slike kamper på nytt, vi får ta del i spesielle øyeblikk, juniorene i klubben får nye forbilder og elitespillerne føler et enda større ansvar.

I går vokste vi ytterligere som klubb, mener jeg, og jeg håper vi kan fortsette i den retningen.

Vi har mange spennende planer for fremtiden og håper vi får sette dem til liv.

Bry dere om hverandre, vask hendene ofte og ta vare på hverandre i tiden som kommer. Det kommer til å ta tid, men det er sammen vi bekjemper viruset som herjer og setter hele Norge på stand-by.

Vi gleder oss til høsten. Også får vi vel dra en klassiker (om ikke flere) opp av hatten om kort tid.

La oss stå sammen.

// Eirik