Drev opp tempoet i Haslums angrepsspill i store deler av kampen, men fikk ingen hjelp av lagkameratene sine.

Da ble det tøft, også hvis du heter Binai Aziz og har spilt en årrekke i den svenske og norske eliteserien.

Aziz virket som en av få Haslum-spillere som virkelig ønsket å utrette noe i Nordstrand Arena mot Bækkelaget.

Etter kampen ble en samlet spillergruppe igjen i garderoben for å prate ut og sammen finne løsninger på hva som har gått galt de to siste kampene. Og hvordan problemene skal løses.

Haslum-spillerne kom ikke ut av garderoben før det var gått over en god halvtime.

– Det er ikke slik at Sten slaktet oss. Overhodet ikke, men vi pratet ut om innstillingen vår de to siste kampene, og hva som egentlig kreves på det nivået vi spiller på. Hvor vi må være for å prestere. Sammen.

Det sier Binai Aziz (34). Han er en av lagets mest rutinerte og inne i sin første sesong i Haslum.

Han innrømmer at det ble luftet godt og at spillerne selv fikk si hva de mente.

– Det smeller litt. Vi tar opp ting til overflaten og diskuterer det på en konstruktiv måte. Det er ikke bare dritt som blir slengt, overhodet ikke. I bunn og grunn handler det om at hver enkelt må gå i seg selv. Sten kan si spill dette og dette, men spillerne må ta ansvar også. Jobben starter på trening, fortsetter med forberedelser, så kamp og etterpå analyse.

– Litt Oslo Spektrum i hodet på dere?

– Vi har hodet litt i spektrum fortsatt, virker det som. Det er moro og alt det der, men vi må fokusere på serien. Vi har ikke så stor «buffert» at vi kan slå oss til ro nå. Vi må være sultne, angripe alle kamper med slik innstilling som vi har gjort i NM til nå – og nok en gang må hver mann gå i seg selv og ikke tenke på det som skjer i romjula før vi har spilt ferdig seriespillet før jul.

– Vi har ikke blitt dårligere håndballspillere på to-tre uker. Det nekter jeg å tro. Det er noen ting i hodet vårt som ikke er tilstede og det må vi jobbe knallhardt med på trening kommende uke for å få rettet på, sier Aziz.

– Men, som du sier; det kan bare gå en vei, så i utgangspunktet er jeg vel fornøyd, sier en galgenhumoristisk Aziz.