Du har sikkert skjønt det allerede.
Elverum – Haslum.
Av supportere i hvitt og sort kalt for «El Classico», med referanse til et enda større hatoppgjør i fotballens gjeveste liga, Primera’en i Spania.
Et håndballoppgjør som her hjemme ofte ledsages av verbale sleivspark om bønder, vestkantgutter og andre mer eller mindre treffende karakteristikker.
Og som ofte går for tilnærmet fulle tribuner. Uten at man helt kan forklare hvorfor. Det er bare noe med magien i «hatet». Et «hat» skrevet i anførselstegn fordi norske håndballklubber egentlig er gode venner alle sammen.
Men som akkurat i dette byr på litt ekstra blod på tann, og fightervilje til siste sekund.
Fremst i rekken av dem med skarpest vennskapelig «hat» har han stått hele tiden. Erlend Mamelund. Selve symbolet på duellen by mot land, og som har latt seg avbilde i Felleskjøpet dress i en tidligere anledning. Du ser symbolikken.
Fra neste sesong går Mamelund inn i en trenerrolle og legger spillerutstyret på hylla. Tør vi tippe at Elverum gir Mamelund en ekstra oppmerksomhet som et «takk for alt» i den klassiske duellen?
Egentlig er det litt symbolsk denne gangen. Det faktum at Elverum – Haslum står alene på en onsdagskveld. For du trenger liksom ikke så mye mer underholdning.
Avkast 2000 i Terningen Arena onsdag 15. mars. Alle med kjørbare doninger med hjul som kan ta seg til de dype skoger, bør kjenne sin besøkelsestid.
Vi andre følger dramaet på Eurosport Norge.
Det sportslige? Ai, ja selvsagt. Det glemmer man liksom litt i en duell som selger seg selv. Elverum er seriemestere. Ingenting kan ta fra dem det. Haslum kjemper om sølvet, men har også fryktelig kort vei ned til den sure 4.plassen.
Slik sett er det gutta i rødt som har mest å spille for.
Men sånn tenker man ikke. Elverum – Haslum lever sitt eget liv. Teoretisk sett kunne begge vært uten noe å spille for. Uten at det hadde betydd noe som helst for inngangen til kampen.
For det smeller mellom de to likevel.
