Tom-Eiriks kampord

Det er to bautaer i Norsk håndball for øyeblikket, men det må jobbes hardt,avstanden til de andre 10 lagene er ikke stor.  Hvorfor er det nettopp Haslum og Elverum som står igjen, når ”bøtta” skal deles ut? Tilfeldig? Sannsynligvis ikke og det finnes etter mitt syn noen store forskjeller og noen klare likheter mellom klubbene:

Kanskje er forskjellene større enn likhetene, så hvordan klarer Haslum å spille seg til en ”gullfinale” igjen?  Svaret er både enkelt og med dypere grener enn du kanskje tror.  Det åpenbare er jo at vi har et godt lag, og det har vi jo.  Jeg tror allikevel at det er mye bak 40X20 som kan tilskrives resultatet.

– Helheten, vi er en blanding av unge lovende spillere som har store drømmer og tror de kan erobre verden på egenhånd.  Samtidig har vi noen voksne gutter som viser vei og har vist de unge både stor respekt og virkelig tatt vare på dem, og hjelper dem på veien til framgangen, som er så viktig for klubben vår.

– Klare verdier, hvem er vi, hva står vi for, hva vil vi!  Og mantraet vi lever etter:  En dårlig prestasjon kan oppveies av gode verdier.  En god prestasjon kan aldri erstatte dårlige verdier. (tatt etter prinsipp av Erik  Mamelund)

– En utrolig bra driftig ungdomsklubb, Haslum IL.  Med nærmere 40 lag i seriespill og veldig mange gutter, noe som er unikt på norgesbasis. De er med å utvikler talentene slik at vi kan få de aller beste til sist.  Og resultatet ser du forhåpentligvis på banen i dag.

– En fantastisk sammensveiset gjeng som har jobbet hardt for hverandre i hele år. Og vi har satt de andre punktene i høysetet.

Et par eksempler er:

Treneren setter på TV2 Sumo, «det er nytt, hva skjer?» tenker spillerne.  ”I dag skal vi se på virkelig pågangsmot, det å aldri gi opp, og sette tingene vi driver med i perspektiv”, trenern ruller film.
 
Dokument 2, har det rabla for coachen, har vi ikke kamp i mårra? Dokumentaren heter ”Mirakelet i Markebygda” det handler om svært psykisk utviklingshemmede Magne Skåden.

(http://www.tv2.no/nyheter/dokument2/magne-gir-aldri-opp-2967229.html#.Uy4uZ9xxvy9 )

Han kan ikke snakke, gå eller viser tilsynelatende noen interesse for det som foregår rundt seg, slik har det vært i 27 år.  Men med svært ambisiøse, klarsynte og ”ståpåvillige” foreldre, og med en hel bygd i ryggen, klarer de å få i gang gutten.  Etter mange års hard trening klarer han å kommunisere og å gå.  En utrolig rørende historie, som setter det vi driver med i perspektiv.  Og det er mange likheter, uten sammenlikning for øvrig.

Det var helt stille i 60 min, hverken trenere, spillere, unge eller gamle gjorde annet enn å iaktta gutten som vant sin livs kamp. På slutten av møtet, reiser treneren seg opp og sier:  ”Skjønner dere hvor heldige vi er,  friske og raske og kan ha det så gøy sammen med håndballen.  Jeg kjenner jeg gleder meg til kampen mot Stord jeg gutter, jeg håper dere gjør det samme?”

Vi spiller en av våre beste kamper for sesongen.  Vi kan se hverandre i øynene, og vite at du kjemper for meg, jeg kjemper for deg.  Det handler om helheten, og se den være bevisst på den, og ikke minst kjenne på at her i Haslum finnes den.

Tilbake til verdier:  En kompis av meg fra Bergen twitret ”Lederskap – denne bør leses”.  Jeg blir nysgjerrig og sjekker opp. Det er en artikkel av tidligere nyhetsanker Siri L Mannes.  Den handler om gode ledere, deres egenskaper og verdier.  Det treffer meg midt i hjertet, dette må jeg formilde på et vis.

Det blir høytlesning på trening.  Igjen er gjengen lyttende til ett innhold som handler om så mye annet enn håndball. Jeg tror dette er med på å bygge opp tankene for den enkelte i gruppa, som skal dra i samme retning, utvikle seg, leve under samme verdisett.  Og ikke minst nå sine prosessmål, og resultatmål.

Det ble bra oppsummert på det samme sosiale mediet, av August Pedersen – ”Det er god stemning i Haslum om dagen, når coach leser eventyr”.

(http://www.bt.no/meninger/kommentar/Leiarstjernene-2980352.html#.Uy4lWtxxvy8)

Det er utrolig mye jeg er misunnelig på, og beundrer Elverum Håndball for. Entusiasmen og engasjementet. Hva det betyr for byen å ha et av Norges beste håndballag.  Ny flott arena som viser fram laget sitt i flotte omgivelser.  Og er man fra Elverum så er man stolt av håndballaget, ”åkke som”.  Den samme stoltheten finnes iBærum også, men den er ikke på langt nær like synlig.

Det er to gode rivaler som kjemper om gullet i kveld.  Som ABBA så treffende synger ”The winner takes it all”, passende nok etter en lang sesong.

Uansett hvordan det går i kveld, er jeg stolt av hva vi har fått til i år. Både på og utenfor banen og med denne ungdomsgjengen.  Jeg tror jeg kan si at alle som jobber for og i klubben, de som heier på oss, er stolte av Haslum.  De ser at vi er opptatt av helhet og verdiene, og at dette gir resultater. Det finnes tross alt mange veier til Rom, men noen er mer ålreite og mer tilfredsstillende å gå på enn andre.

For å oppsummere, det finnes så utrolig mye vi kan lære av hverandre.  Det finnes så utrolig mye Haslum kan utvikle seg på og lære av Elverum, og motsatt.  Jeg tror begge klubber ser på hva den andre får til, og lar seg inspirere.  Det gir motivasjon, utvikling og er bra for norsk håndball. Og de seneste års giganter skal avgjøre det hele på 60 min i Nadderudhallen.  Det blir en intens affære.

Og er det noen grunn til at dette ikke skal bli en blivende klassiker i mange år til? Neppe!

God seriefinale.

Hilsen Tom-Eirik