Dagen derpå!

”Seier på godt og vondt”

 ”Det var som å vinne en cupfinale”, sa jeg etter kampen.  Haslum – Drammen er jo som et lokaloppgjør å regne. Og etter den smått begredelige seriekampen i Drammenshallen så smakte det ekstra godt å stikke av gårde med semifinalebilletten.

 Forskjellen på denne kampen og seriekampen er at Haslum framstod som et lag og en enhet denne lørdagen.  Sist ble det for mye Erlend og for lite de andre.  Mens for DHK kan en stille motsatt diagnose med Espen Lie og resten.  Det er veldig godt å se at nettopp det vi har fokusert på før sesongen viser seg å stemme.

Bredden i laget er avgjørende.  Med den ellers så sikre Marius Braskerud, og den litt atypiske Thomas Kristensen borte, så er det andre unge aktører som melder seg på.

Marius M er solid på skuddene og Martin G H gjør sin klart beste kamp i Haslumtrøya.

 Kamper er jo ofte preget av tilfeldigheter og ting man ikke rår over som trener.

Denne kampen:

1.      Usikkerhet rundt Erlends kapasitet ift sykdom

2.      Einars klønete skade

3.      2.minuttere som kommer når som helst

Og det er kanskje nettopp tilfeldighetens spill som også hjelper oss litt på vei.  Mange får prøve seg og mange melder seg på.  Noe av det jeg gledet meg mest over var innhoppet til Trym.  Kommer inn uredd og det første han gjør er å vende vekk ”bamsen” til DHK, Hykkerud som om han ikke hadde gjort annet.  I rettferdighetens navn skal det sies at Hykkerud hadde 2×2.min og stod i fare for å måtte sette seg på tribunen.  Som trener gleder nettopp slike øyeblikk deg.  Kunne selvsagt nevnt flere saker, men holder meg til dette.  Nå gleder jeg meg til Elverum på onsdag.  Ny kamp med nerve og sannsynligvis meget tøffe dueller.

Overskriften ”Seier på godt og vondt” indikerer at alt ikke var  bra under kampens gang.  Denne gangen utenfor kampens 60 minutter.   I en timeout i en så viktig kamp, med adrenalinet pumpende gjennom blodårene, og puls på 140-160, så sier man kanskje ikke alltid ting man er så stolt av.  Meningen er sjelden vondt, men av og til skulle man ha hatt noen uttalelser usagt.  Min klomsethet i denne kampen gikk utover Simen Holm.  I kampens hete klarer jeg å si: ” La Simen Holm få bli verdens beste håndballspiller, for det blir han ikke allikevel”.  En sleivete kommentar som virker hånlig og personlig.  Klomsete ja, skulle jeg gjerne hatt det usagt, ja.   Til Simen Holm:  Beklager, det var aldri meningen å såre eller være hånlig overfor deg.  Jeg håper du godtar en unnskyldning fra en klomsete trener, med litt for høy puls og litt for lite surstoff i hjernen.

Forklaringen er ganske enkel, høyresiden til DHK hadde ikke gjennom kampen lykkes.  Bård Nordhagen på 0, og Simen Holm på 1.  Så mitt budskap til spillerne var egentlig, la høyresiden avgjøre kampen.  Rett og slett taktikk fordi de ikke tidligere i kampen hadde lykkes, og det er svært sjeldent man da klarer å avgjøre en kamp.  Jeg ville sagt akkurat det samme om Bård Nordhagen hadde stått der før timeouten.  Klossete ja, ondskapsfullt og sagt med personlig tanke, nei!  Jeg ønsker selvfølgelig Simen Holm og DHK lykke til videre.

Så jeg ber om å bli trodd på at det var en glipp som jeg beklager.  Hold fokus på deg selv og det du kan gjøre noe med er en god læresetning.

Da håper jeg alle på tribunen og de som satt og så på Zebra, koste seg med en god kamp.

Jeg håper du kommer tilbake til Nadderud og TV-skjermen.

 Tom-Eirik